Oppgave avsette regjeringen. Europeiske Unionens politiske system Hvis man

Oppgave
1

Sammenlikn
kort det politiske systemet i EU med det politiske systemet i en nasjonalstat
som Norge.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

EU sitt system består av
en «nasjonal union» som har en gode egenskaper når det kommer til utforminger
av det politiske systemet. Sett fra et annet perspektiv kan en se at Eu har
politiske institusjoner som man finner i nasjonalstater. Jeg skal se på de
institusjonene som finnes i EU for og så trekke paralleller mellom de
institusjonene som finns i EU. Jeg skal i siste del av oppgaven komme til en
konklusjon der jeg ser på likhetene og ulikhetene i de to systemene.

Hvis vi ser på det
systemet vi har i Norge er det et demokrati. Det vil si at innbyggerne i landet
velger selv sitt parti og sine representanter til stortinget, fylkesting og
helt til kommunestyrer. Norge kan betegnes som en enhetsstat der fykene og
kommunene har fått makt fra stortinget. Prinsippet Norge skiller seg fra en
stat som for eksempel USA. Der er maktfordelingsprinsippet en del annerledes.
Her i Norge former stortinget lover, samt vedtar de. Den utøvende makt er med
andre ord noe regjeringen gjør i henhold til det stortinget har vedtatt.
Domstolene derimot utøver denne makten som stortinget har vedtatt. De følger
nøye med på hva stortinget og regjeringen gjør. Dette gjøres av den grunn at de
skal kontrollere de lovene som stortinget har vedtatt. Systemet som Norge har
er et parlamentarisk system.  Det vil si
at statsministeren og regjeringsoverhodet avhenger av tillit fra stortinget. I
praksis vil det si at stortinget kan avsette regjeringen.

Europeiske
Unionens politiske system

Hvis man trekker
paralleller fra Norge som nasjonalstat og det politiske systemet i Eu er det en
del ulike faktorer. EU har fem politiske institusjoner: Det Europeiske råd,
Europaparlamentet, Ministerrådet, Europakommisjonen og EU-domstolen. Det
Europeiske råd består av lederne i medlemslandene, de møtes et par ganger hvert
halvår. Dette er det vi kaller EUs toppmøter. Her diskuteres de viktigeste
politiske sakene i Europa. I Norge har vi ikke et slikt råd på grunn av
nasjonalstaten, men i stedet har vi et storting og fylkesting som sist nevnt. Europaparlamentet
er den folkevalgte institusjonen. Dette organet er «slått sammen» med
ministerrådet som utgjør Europaparlamentet. Dette kalles EUs lovgivende organ.
Dette kan sterkt sammenlignes med Stortinget vi har i Norge. En av de viktigste
sakene i Europaparlamentet er budsjett. Ministerrådet i EU består av de
folkevalgte ministrene i medlemslandene. Dette vil kort sagt si at det er en
samling av ansvarlige ministere ansvarlige for sine saksfelt. Europakommisjonen
er det som vi vil kalle regjeringen i Norge. Medlemslandene i EU har en
kommisær hver som utgjør kommisjonen. Europakommisjonen ledes av en president
som velges av rådet. Kommisjonen har også et viktig ansvar og det er å følge med
på at medlemslandene følger lover og regler som er utgjort i felleskap. EU-domstolen
er et organ som består av en dommer fra hvert land som er medlem i EU. Disse
dommerne dømmer det som har med lovende til Unionen å gjøre. Dette organet skal
følge med på at hvert medlemsland følger de tildelte lovene.

Hva
skiller Unionen og nasjonalstaten Norge?

Det er helt klart en
likhet mellom de to politiske systemene. Det er klart at EU må opprettholde
sitt rykte, for uten tillit vil ingen slutte seg til unionen. Dette har Eu
klart å opprettholde ved å forme et politisk system som kan sammenlignes med
det politiske systemet et demokratisk land har. Men dette gjøres til en grad.
Makten i EU er delt inn i et maktfordelingsprinsipp. Det er: den lovgivende, utøvende
og den dømmende makt. Men det største skillet mellom Norge og EU er at EU ikke
har den demokratiske tilgjengeligheten som Norge har. Det vil si at de eneste
som folket får velge til et organ er Europaparlamentet. Kommisjonen kan ikke
avsettes på samme måte som stortinget kan avsette regjeringen her i Norge. Hvis
parlamentet ikke har tillit til kommisjonen kan ikke kommisjonen avsettes av
den grunn. Prinsippet om maktfordeling kan sammenlignes på et vis med Norge,
men ikke helt. Maktbegrensningen i EU når til de politiske områdene de har
ansvar for. Når nye traktater og lover blir vedtatt i EU, blir politiske
systemer og økonomien mer sammensveiset i hverandre. Men fremdeles bestemmer
statene selv om hvordan de skal utnytte budsjettet og om hva som skal gjøres
ved de politiske områdene. EU har ikke makt over utenrikspolitikk og
forsvarspolitikk. Det er en makt som landene selv sitter på. Hvis en slik
suverenitet blir flyttet over til EU vil unionen ligne mere på en stat som
Norge.

Konklusjon

For at en union som EU
skal fortsatt ha sin tillit til innbyggerne må de være ekstremt likt en
demokratisk stat. Der folket blir valgt og organene følger demokratiske
kriterier. I en del av organene i EU ser man en sammenheng mellom Norge og EU.
Men det demokratiske underskuddet til EU er en følge av at det er
representanter som ikke er valgt inn. Samtidig som dette har ikke EU noe slags
form for et samlet forsvar, noe som differensierer unionen fra en nasjonalstat
som Norge. For at EU skal ha den samme betegnelse som en nasjonalstat må de
stramme inn prioriteringene på disse områdene. Endringer må skje.

Kilder:

https://snl.no/Norges_politiske_system
  (Lastet ned 07.12.2017)

EUs Institusjoner – hvem gjør hva?


 (Lastet ned 07.12.2017)

https://snl.no/enhetsstat (lastet ned
07.12.2017)

https://snl.no/Den_europeiske_union
(lastet ned 07.12.2017)

https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema-norge-eu/utenriks-sikkerhetspolitisk-samarbeid/id684931/
(lastet ned 07.12.2017)

 

Oppgave
2

Drøft
om EU vil utvikle seg til et «Europas forente stater» – og hva som motvirker
dette.

Den gang da EU skulle bli
en union, var for utsikten ikke så bra. Det var et industripåvirket kontinent
med forskjell på hvert eneste land. En union mellom Tyskland og Frankrike ble
opprettet i 1951. Dette var starten på et solidarisk samarbeid som skulle
utvide seg på flere nivåer. Den dag i dag er det 28 medlemsland i hele unionen,
og det er flere politiske områder enn kull og stål, som det første politiske
området unionen startet med.

Et hett tema som ofte
blir diskutert er om at EU beveger seg mot en Amerikansk filosofi. Det som
begrunnes med dette er at EU overtar suvereniteten til de nasjonale
medlemslandene. Dette samarbeidet gjør landene mere integrert i hverandre og
mer avhengig av hverandre. EU har kommet mere inn på landene enn det de var
før. Nå har de tatt på seg oppgaver som nødvendigvis ikke var deres oppgaver
før.

«Europas
forente stater»

Unionen har et mål om å
sikre «de fire friheter». Det vil si: fri bevegelse av varer, kapital, tjenester
og personer. Det vil si at det er lav eller ingen toll over medlemslandene sine
grenser. Det er mindre streng kontroll på grensene og det er ingen eller lave
avgifter på tvers av grensene. Dette gjøres for å få flere til å arbeide på
tvers av grensene. Når barrierene brytes vil handles og arbeidsplasser
sammenslås og det vil skape bedre flyt på unionen. Dette kan landene utnytte
seg av. Det blir mere økonomisk gevinst mellom hvert land, dette fører til at
EU ligner på en samling av forente land.

For at EU skal kunne
organisere dette systemet har de dannet et organ. Dette organet blir brukt som
et slags politisk system der EU har dannet sine egne lover innenfor handel.
Alle medlemslandene har gitt ansvaret på unionen til å utforme den
suvereniteten de har til å utvikle et system som gir hvert land gevinst. Denne
suvereniteten blir gitt over til de politiske intuisjonene som jeg snakket om i
oppgave 1. Unionen har dermed ansvar for handel, jordbruk, innvandring og
miljø. Dette gjør at de får et mer forent samarbeid mellom hver stat.

EU har i tillegg innført
en del endringer som gjør at union i sin helhet ligner på en føderalstat. Sammenlignet
med USA er de politiske systemene veldig lik. De 28 medlemslandene samarbeider
mellom grensene der nesten alle av de 28 medlemslandene har samme valuta. Dette
er selvfølgelig euro. Det vil si at uansett om at de bruker samme valuta
gjelder valutakursene for vert land separat. Hvert land har en nasjonalbank som
vi har i nasjonalstaten Norge. Men uansett om at valutakursen er dårlig i et
land vil unionen i sin helhet bidra til å hjelpe det lande til å få kursen opp.
EU har ulike metoder for at økonomien skal gå oppover så derfor utnytter de
ulike økonomiske stabile regioner for at de svake regionene skal få vekst.

Europa gikk igjennom en
stor finanskrise i 2008 der EU-landene gikk igjennom en del økonomiske utfordringer.
Dette satte unionen i fare, noe som førte til nesten oppløsning. Flere mente at
dette ville føre til økt samarbeid mellom statene. Og at dette ville få fram
den Amerikanske filosofien om et forent samarbeid. Det var flertall for at
unionen måtte få økt integrasjon slik at unionen skulle berge prosjektet. Flere
forskere var på banen der de utalte seg om nettopp dette. Finans- og sosialpolitikk
var to helt klare tema for unionen i denne tøffe perioden.  

Dette førte til en
endring i EUs politiske institusjoner. Og de går mot sterkere samarbeid. EU
blir tettere og de står sammen som en solidarisk nasjon. Dette er altså
nødvendig ifølge forskere. Dette er for at unionen skal klare seg fremover.  

Tar
EU avstand fra «Europas forente stater»

Det politiske miljøet i
Europa har gjort en drastisk endring i løpet av sammenslåingen av medlemslandene.
Utvikling pågår og det ser ut til at hele Europa står sterkere sammen. Flere
politiske partier som har vunnet valg i sine nasjonalstater har ikke sagt seg
villig til å inngå noe av samarbeidene med unionen. Suvereniteten har fått
gjennomgå, men fra flere perspektiver ser man at «Europas forente stater» lever
på flere måter. Utvikling skjer og det er et stort skifte som foregår.

Unionen blir stadig
tettere. Men det feltet som de er tettest på er økonomi. Hvert medlemsland har
inngått en solidarisk pakt med EU der de rike landene hjelper de fattige
landene med økonomiske midler slik at selvstendigheten opprettholdes. Flere
EU-land reager på dette og skepsisen øker til samarbeidet. Flere stater med hardtarbeidende
folk som Tyskland reagerer sterkt på at de må overføre deres midler som de selv
har arbeidet hardt for, til andre medlemsland. Tyskland for eksempel sparer til
dårlige tider, men i stedet for å gjøre det må de heller bistå andre land som
sliter økonomisk. Tyskland var en stor bidragsyter da Hellas nærmest var slått
konkurs.

Brexit har vært et hett
tema lenge der skepsisen til EU har vært enormt. Tidligere i år gjennomførte Storbritannia
en folkeavstemning der det viste seg at folket ville ut av unionen. David
Cameron lovte en avstemning og Theresa May fullførte den. Nå står Storbritannia
ovenfor en stor endring i deres politikk og økonomi.

Skepsisen til Unionen har
vokst ekstremt blant en god del av medlemslandene. En stor grunn til det er den
store flyktningkrisen som verden har stått ovenfor. Unionen har altså ikke
forutsett dette og flere land har følt seg oversett når det kommer til dette,
Konflikter som i Syria har fått mennesker til å flykte til fredfylte Europa. De
nasjonale grensene er flere nasjoner redde for der krisen kan skape problemer for
dette. Flere land ønsker derfor å kontrollere hvem som kommer inn og hvem som
kommer ut av landet. Nasjonale partier i medlemslandene har sett seg nødt til å
stramme inn politikken der de skal få kontroll over folkemassen. Dette er et resultat
av skepsisen fra innbyggerne i medlemslandene Flere av de politiske vedtakene gjør
at de går i strid med vedtatt politikk som EU har gjort. Handelspolitikken blir
derfor ekstremt rammet.

 

Innbyggeren har derfor
stillet seg en del spørsmål ovenfor unionen. Tillitten er svekket og flere land
vurdere derfor en selvstendighet. Nasjonalistiske partier opplever derfor vekst
i medlemslandene. Siden skepsisen er så stor fører det til at nasjonalistpartiene
kommer inn i Europaparlamentet og har derfor en agenda om å svekke samarbeidet.
Nasjonalismen kan derfor øke speksisen og ødelegge unionens framtidsplaner om
et forent solidarisk samarbeid.

Konklusjon

EU har klart siden de ble
stiftet å vokse seg til å være en av verdens ledende union. Unionen har fått
flere medlemsland og har fått flere politiske organer som utgjør en stor
solidarisk selvstendighet for hvert medlemsland. «Europas forente stater» har derfor
blitt et stolt utsagn for unionen. Dette utsagnet har sin stolthet ovenfor
unionen. Det er har ikke bare vært jubel blant medlemslandene. På få år har
unionen gjennomgått en enorm flyktningkrise og en nedtur i økonomien. Dette gir
de nasjonalistiske partiene et godt grunnlag til å svekke unionen. Til tross
for å ha vært en av unionens mødre har Tyskland fått en ekstremt økt skepsis
til unionen.

Kilder:

e24 (2017): «Krisen kan
tvinge frem Europas forente stater» http://e24.no/makro-og-politikk/krisen-kantvinge-frem-europas-forente-stater/20113558

(Lastet ned 07.12.2017)

SNL (2016): «Den
europeiske union» https://snl.no/Den_europeiske_union
 (Lastet ned 07.12.2017)

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/eK2vM/Demokratiet-i-EU
(Lastet ned 07.12.2017)

http://statsviterforeningen.no/wp-content/uploads/2013/06/Fossum-Statsviterkonferansen-2013.pdf
(Lastet ned 07.12.2018)

Også et vedlegg fra
studienett (lastet ned 07.12.2017)

x

Hi!
I'm Dominick!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out
x

Hi!
I'm Dominick!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out